onsdag 19. januar 2011

Og så var det slutt...

Har lyst til å dele et dikt med dere som jeg har fått tilsendt av en venninne;


Det å savne...

Det er et privilegium å kjenne savn.
Vondt, ja, og tungt.
Men det forteller om en nærhet som var.
Om varme, lys og latter.
Det å savna er den andre sida
av det å ha fått.
Å ikke kjenne savn ville være å
aldri ha elsket.


Forfatter: Bente Bratlund Mæland

3 kommentarer:

Åpent hus sa...

hei
dumpet tilfeldig innom her og fant en veldig fin og koselig blogg
så fint du skriver nedenfor.
og flott dikt du deler i dag.

her kommer jeg igjen
beste hilsner
fra Åpent hus

Hasigamas mamma sa...

Fikk tårer i øynene da jeg leste innlegget ditt under her... Det er tøft å miste noen som står en nær...
Det er så sant det du skriver om at det er lett å bli "fanget" i hverdagens tidsklemme... jeg tenker ofte på det selv, prøver å stoppe litt opp, men dessverre er det lett å glemme... Takk for påminnelsen! Og for det vakre diktet!
Varme tanker til din venninne og hennes familie!
Klem
Lise

At home with Nina sa...

Tusen takk til dere begge to ♥

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...