NIB har et innlegg i dag hvor de tar opp emnet interiør som terapi.
Istedenfor å svare på innlegget der tenkte jeg at jeg skulle skrive noen ord om det her inne.
For meg har interiør definitivt fungert som terapi.
Nå heves det vel et par øyebryn rundt omkring tenker jeg. Noe så overfladisk. Tepper og lamper og ting og tang definerer jo ikke DET som er viktig her i livet liksom. Egentlig så er det jo totalt uviktig i den store sammenhengen, og jeg kan skjønne hvorfor folk som ikke deler denne interessen kan se på dette som "grunt". At de tror vi er selvopptatte mennesker kun interessert i materialle ting. Men det er jo ikke sånn!
Men hvordan kan interiørinteressen fungere som terapi?
Livet kan være temmelig brutalt noen ganger, og om hverdagen har vært tøff, så har det vært en trøst i å fokusere på noe annet. Om det har vært tunge stunder privat, så har det hjulpet en hel masse å gjøre det lunt og hjemmekoselig hjemme. Jeg trives bedre med å holde på med disse tingene enkelt og greit. Og ikke misforstå - man kan selvfølgelig ikke kjøpe seg lykke. Det er ikke det dette dreier seg om. Det dreier seg faktisk om gleden over de små ting. Hverdagslykke rett og slett. For meg. For de fleste andre sikkert noe helt annet.
En slik hverdagslykke utelukker faktisk ikke at man brenner for flere og MYE viktigere ting. I kveld har jeg hatt verdens koseligste middag sammen med 2 fantastiske jenter på 11 - i værste (med stor V!) fnisealder - og jeg er ikke i tvil om at det er DISSE stundene som faktisk er de som er viktige.
Noen av de mere reflekterte menneskene jeg har hatt gleden av å møte eller lese er faktisk over middels opptatt av interiør. I tillegg til å kunne glede seg over fine TING, er gjerne disse menneskene over snittet opptatt av å finne det fine i MENNESKER som de møter også.
Vil til slutt dele noen ord jeg fant i en artikkel i dag som jeg synes var så fine:
"De sterkeste menneskene jeg kjenner er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en sterk følsomhet, og en sterk forståelse av livet, som fyller dem med medfølese, mildhet, og en dyp kjærlighet og omtanke"
Var ikke det vakkert sagt?
Nå skal tulla og jeg krype ned under noen varme pledd på sofaen og runde av kvelden foran TV'en.
Ønsker alle en fortsatt fin fredagskveld og en riktig god helg!
Å ja - og så har jeg blitt stolt medlem av NIB i dag også! Jippi!
♥ Nina