Ta vare på hverandre

Livet er en gave...

De fleste av oss stresser gjennom hverdagen. Det er en stor "tidsklemmekabal" som skal gå opp hver eneste dag. Levere barn, hente barn, middag som skal lages, ting som skal fikses, vaskes og ryddes. Og til tider kan det se ut som om livet er en eneste rad av hverdager hvor man til tider føler man kommer til kort, og tiden aldri strekker til. Det er vel litt sånn for de fleste i større eller mindre grad, og i noen perioder mer enn andre.

Min oppfordring i dag er å stoppe opp og trekke pusten. Og FØLE. Og kjenne på at selv om tiden ofte er knapp så har vi MYE å være takknemlig for, og mange å være glad i. Det er de små øyeblikkene som teller. Det er de livet består av. Et lite blikk. En klem. En koselig tekstmelding. Barnearmer rundt halsen. En hånd som blir strukket ut. En gul post-it lapp på speilet på badet om morgenen...

Bruk øyeblikkene og NYT dem.

Hva som har fått meg i det nostalgiske hjørnet i dag?
Moren til en venninne av meg lever sine siste minutter akkurat NÅ. Kreften vant. Tårene triller og man kan ikke gjøre NOEN ting. Annet enn å være takknemlig for det man har hatt sammen - for øyeblikkene man alltid vil huske.

Midt i all sorgen kommer kommer en solstråle inn av vinduet, og den syke får i siste øyeblikk vite at hun skal bli oldemor! Og selv om hun ikke lenger er i stand til å snakke kan man se at hun FORSTÅR. Og DET - og akkurat det, er det eneste som betyr noe akkurat nå...

STOR klem ♥