Stille for Japan

NIB - Norske interiørblogger: Stille for Japan

Følger oppfordringen til NIB. Det er flere organisasjoner som har opprettet støtteordninger, bl.a. Norges Røde Kors. Ring 820 44 000 og gi 200 kr.

Hjertet blør for alle de rammede, og man blir så utrolig takknemlig fordi man har det så godt selv...

Stor klem fra meg ♥

Interiør som terapi

NIB har et innlegg i dag hvor de tar opp emnet interiør som terapi.
Istedenfor å svare på innlegget der tenkte jeg at jeg skulle skrive noen ord om det her inne.
For meg har interiør definitivt fungert som terapi.
Nå heves det vel et par øyebryn rundt omkring tenker jeg. Noe så overfladisk. Tepper og lamper og ting og tang definerer jo ikke DET som er viktig her i livet liksom. Egentlig så er det jo totalt uviktig i den store sammenhengen, og jeg kan skjønne hvorfor folk som ikke deler denne interessen kan se på dette som "grunt". At de tror vi er selvopptatte mennesker kun interessert i materialle ting. Men det er jo ikke sånn!

Men hvordan kan interiørinteressen fungere som terapi?

Livet kan være temmelig brutalt noen ganger, og om hverdagen har vært tøff, så har det vært en trøst i å fokusere på noe annet. Om det har vært tunge stunder privat, så har det hjulpet en hel masse å gjøre det lunt og hjemmekoselig hjemme. Jeg trives bedre med å holde på med disse tingene enkelt og greit. Og ikke misforstå - man kan selvfølgelig ikke kjøpe seg lykke. Det er ikke det dette dreier seg om. Det dreier seg faktisk om gleden over de små ting. Hverdagslykke rett og slett. For meg. For de fleste andre sikkert noe helt annet.

En slik hverdagslykke utelukker faktisk ikke at man brenner for flere og MYE viktigere ting. I kveld har jeg hatt verdens koseligste middag sammen med 2 fantastiske jenter på 11 - i værste (med stor V!) fnisealder - og jeg er ikke i tvil om at det er DISSE stundene som faktisk er de som er viktige.

Noen av de mere reflekterte menneskene jeg har hatt gleden av å møte eller lese er faktisk over middels opptatt av interiør. I tillegg til å kunne glede seg over fine TING, er gjerne disse menneskene over snittet opptatt av å finne det fine i MENNESKER som de møter også.

Vil til slutt dele noen ord jeg fant i en artikkel i dag som jeg synes var så fine:

"De sterkeste menneskene jeg kjenner er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en sterk følsomhet, og en sterk forståelse av livet, som fyller dem med medfølese, mildhet, og en dyp kjærlighet og omtanke"

Var ikke det vakkert sagt?

Nå skal tulla og jeg krype ned under noen varme pledd på sofaen og runde av kvelden foran TV'en.

Ønsker alle en fortsatt fin fredagskveld og en riktig god helg!

Å ja - og så har jeg blitt stolt medlem av NIB i dag også! Jippi!

♥ Nina

Takk!

I kveld har vi storkost oss i stort 40-års lag med over 50 store og små venner. Vi har såvidt kommet oss i hus her, og vesla har endelig fått rotet seg i seng. (Når man er 11 år så tar ting tydeligvis veeeeldig lang tid :) Litt morsomt at over 50% av gjestene i voksenbursdag i kveld var under 12 år, og at de har kost seg minst like mye som oss voksne.

I utgangspunktet skulle jeg nå vært i sving med å prøve å få litt orden på kaoset her hjemme, men etter å ha lest mailen min måtte jeg bare la alt rotet ligge for å sette meg ned og si TUSEN TAKK!

I innboksen min fant jeg nemlig verdens søteste hilsen fra May Helen som har bloggen KROnPRINSESSENE. Jeg har faktisk fått min første Award! Ikke værst å være en av favorittbloggene til noen når man bare har vært på nett et par måneder - blir jo så glad! Tusen takk kjære May Helen!

Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle som har kommet med så søte kommentarer her inne og på mail, og for positiv feedback fra de som "kjenner meg fra før". Dere skal vite at jeg setter utrolig stor pris på dere alle sammen! Å starte en blogg var en plutselig innskytelse en søndag før jul, og jeg trodde virkelig ikke at det skulle resultere i at jeg allerede har blitt kjent med så mange herlige og superflinke jenter. Dere skal vite at jeg er veldig ydmyk og takknemlig ♥

Med denne awarden skal jeg fortelle 3 ting jeg liker:

1. På interiørfronten så var det første som falt inn i hodet mitt puter, pledd og Jieldé lamper, men det finnes jo de viktigere nære ting som er
2. Familie og verdens beste venner. Det er vel ikke noe som slår akkurat det ♥
3. Gong Bao Gai. Beste Take Away i mils omkrets ☺

 Jeg gir awarden videre til disse 3 bloggene som gir meg masse inspirasjon:

Stylizimo

Fru Fly

Jeanettes kreative utbrudd

 

 

NÅ står huset for tur, og så er det Nattinatt!

 

Og så var det slutt...

Har lyst til å dele et dikt med dere som jeg har fått tilsendt av en venninne;

Det å savne...

Det er et privilegium å kjenne savn.

Vondt, ja, og tungt.

Men det forteller om en nærhet som var.

Om varme, lys og latter.

Det å savna er den andre sida

av det å ha fått.

Å ikke kjenne savn ville være å

aldri ha elsket.

Forfatter: Bente Bratlund Mæland

Ta vare på hverandre

Livet er en gave...

De fleste av oss stresser gjennom hverdagen. Det er en stor "tidsklemmekabal" som skal gå opp hver eneste dag. Levere barn, hente barn, middag som skal lages, ting som skal fikses, vaskes og ryddes. Og til tider kan det se ut som om livet er en eneste rad av hverdager hvor man til tider føler man kommer til kort, og tiden aldri strekker til. Det er vel litt sånn for de fleste i større eller mindre grad, og i noen perioder mer enn andre.

Min oppfordring i dag er å stoppe opp og trekke pusten. Og FØLE. Og kjenne på at selv om tiden ofte er knapp så har vi MYE å være takknemlig for, og mange å være glad i. Det er de små øyeblikkene som teller. Det er de livet består av. Et lite blikk. En klem. En koselig tekstmelding. Barnearmer rundt halsen. En hånd som blir strukket ut. En gul post-it lapp på speilet på badet om morgenen...

Bruk øyeblikkene og NYT dem.

Hva som har fått meg i det nostalgiske hjørnet i dag?
Moren til en venninne av meg lever sine siste minutter akkurat NÅ. Kreften vant. Tårene triller og man kan ikke gjøre NOEN ting. Annet enn å være takknemlig for det man har hatt sammen - for øyeblikkene man alltid vil huske.

Midt i all sorgen kommer kommer en solstråle inn av vinduet, og den syke får i siste øyeblikk vite at hun skal bli oldemor! Og selv om hun ikke lenger er i stand til å snakke kan man se at hun FORSTÅR. Og DET - og akkurat det, er det eneste som betyr noe akkurat nå...

STOR klem ♥

Tid for ettertanke

Hvert år på denne tiden gjør de fleste av oss opp en liten status over livet sitt. Man skal trene mer, leve sunnere, slutte å røyke, og generelt bli flinkere til det meste. Jeg har faktisk ingen store nyttårsforsetter i år (jada - jeg burde virkelig slutte å røyke snart), og for meg har de siste dagene vært mer preget av ettertanke enn av gode forsetter.

2010 har for mitt vedkommende vært et utrolig tøft år. Mitt tøffeste noen sinne. De siste årene før dette har på en del områder ikke vært noen dans på roser de heller, men det har heldigvis vært mange gode lyspunkter innimellom.

For meg har det nå vært viktigere å gjøre opp status enn å pålegge meg selv en haug med "burde ditten og datten". Det har vært viktig å kjenne på, at til tross for den berg og dalbanen jeg har vært igjennom, så står jeg med rak rygg og har kommet meg helskinnet gjennom det hele. Sterkere enn før. MYE sterkere. Det er en fantastisk god følelse å kjenne at man har vokst som menneske. At det man har gått igjennom faktisk kan brukes til noe positivt. At man har blitt mer reflektert. At man har lært vanvittig mye om seg selv og om livet. Livet er ingen dans på roser er en frase - som til tider bare stemmer så alt for godt.

Jeg skal innrømme at det har vært tøft. Jeg har vært forferdelig sint. Jeg har grått. Og jeg har vært på nippet til å gi opp - mange ganger. Men man er mor - man kan ikke gi opp, og jeg har overlevd - og det er en sinnsykt deilig erkjennelse!

Mitt største mål har hele veien vært å komme gjennom vanskelighetene uten å bli bitter. Det var for meg det verste som kunne skje. Da mister man jo alt, og blir stående i sin egen hengemyr av elendighet hvor ingen kan hjelpe. Og det kan jeg med hånden på hjertet si jeg har klart!


DET er den mest fantastiske nyttårsgaven jeg noen gang har fått. Å kunne ønske 2011 velkommen, ikke på grunn av, men på tross av, det man har vært gjennom - med et stort smil om munnen :)

Velkommen 2011!

En STOR takk til mine kjære venner som har vært en fantastisk støtte dette året. Dere vet hvem dere er, og jeg kunne virkelig ikke klart dette uten dere. Jeg er dere EVIG takknemlig! STOR klem