2010 har for mitt vedkommende vært et utrolig tøft år. Mitt tøffeste noen sinne. De siste årene før dette har på en del områder ikke vært noen dans på roser de heller, men det har heldigvis vært mange gode lyspunkter innimellom.
For meg har det nå vært viktigere å gjøre opp status enn å pålegge meg selv en haug med "burde ditten og datten". Det har vært viktig å kjenne på, at til tross for den berg og dalbanen jeg har vært igjennom, så står jeg med rak rygg og har kommet meg helskinnet gjennom det hele. Sterkere enn før. MYE sterkere. Det er en fantastisk god følelse å kjenne at man har vokst som menneske. At det man har gått igjennom faktisk kan brukes til noe positivt. At man har blitt mer reflektert. At man har lært vanvittig mye om seg selv og om livet. Livet er ingen dans på roser er en frase - som til tider bare stemmer så alt for godt.
Mitt største mål har hele veien vært å komme gjennom vanskelighetene uten å bli bitter. Det var for meg det verste som kunne skje. Da mister man jo alt, og blir stående i sin egen hengemyr av elendighet hvor ingen kan hjelpe. Og det kan jeg med hånden på hjertet si jeg har klart!
DET er den mest fantastiske nyttårsgaven jeg noen gang har fått. Å kunne ønske 2011 velkommen, ikke på grunn av, men på tross av, det man har vært gjennom - med et stort smil om munnen :)
Velkommen 2011!
En STOR takk til mine kjære venner som har vært en fantastisk støtte dette året. Dere vet hvem dere er, og jeg kunne virkelig ikke klart dette uten dere. Jeg er dere EVIG takknemlig! STOR klem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar